Forord til hefte nr. 2
 

Dette heftet er nr. 2 i en rekke tenkt som hjelpemiddel i norskopplæring av russere. Etter at første og tredje hefte ble publisert, har forfatterne også fått tilbakemelding fra russisk-interesserte nordmenn. Da er det kanskje på sin plass med et lite forord som forklarer de valg som er foretatt av forfatterne.

De som studerer russisk i Norge, vet hvor få tospråkige ordbøker det fins, særlig fagordbøker. Valerij Berkovs ypperlige ettbinds russisk-norske ordbok kunne ikke, av forståelige grunner, ta med flere fagord.     På den annen side kan ikke en russisk norvagist som tar oversetteroppgaver spesialisere seg på visse typer tekster eller visse emneområder - fordi det dessverre ikke er så mange tekster som blir oversatt. Hvor skal man da lete etter oversettelser for termer man ikke kjenner?

Vi har derfor valgt å ta med så mange fagord som mulig, og mange av dem forekommer sjelden i litteraturen, ja kanskje er de ukjent for mang en språkbruker både i Norge og i Russland. Men de eksisterer, og blir brukt i fagtekster. Derfor er de inkludert i ordlistene våre. Det er ikke meningen at studentene skal lære ALLE slike gloser utenat. Men de må vite at de finne ekvivalenter til sjeldne fagord her når det trengs.

Neste poeng er at boken bygger på russisk som kildespråk. Derfor er det en del norske ord som ikke er tatt med; det er ord som betegner spesielle norske forhold og som ikke har en noenlunde gjengs ekvivalent på russisk. Et ord som "stabbur", som bare kan oversettes til russisk med en lang forklarende setning, ville det være uforsvarlig å ta med i lista - hvor skulle det plasseres da? Når realia ikke hører til russisk hverdag, kommer en russer ikke til å lete etter ekvivalent for et begrep som ikke eksisterer på russisk.

Tekstene er derimot hentet fra norsk dags- og ukepresse, og inneholder en del særegne norske ord og vendinger som ikke står i ordlistene. Da er det språklærerens oppgave å forklare deres betydning til studentene.

Forfatterne har også laget tilsvarende ordlister med norsk som kildespråk. Der har vi tatt med slike spesielle norske ord. Men en rekke praktiske forhold gjør det for tiden umulig å ta disse med i denne publikasjonen. Kanskje har leserne kjennskap til et forlag som kunne være interessert i å utgi boken i utvidet versjon, med ordlistene til og fra norsk, og med tekster også på russisk, og med kommentarer til tekstene? Forfatterne ville være svært takknemlige for slike opplysninger.

Det er brukt en del forkortninger i heftet:

pl = flertall, sing = entall, fag = fagord, foreld. = foreldet, spøk. = spøkefult, iron. = ironisk, tal. = talespråk. De fem siste er bare brukt der det russiske ordet og dets norske ekvivalent tilhører ulike stilnivåer.

Under emnet "Dyr" har vi forsøkt å markere ord som betegner dyret kjønnsnøytralt som en viss art med forkortingene a og â i henholdsvis den russiske og norske delen, hanndyret med h og ñ, hunndyret med hu og ñ, og endelig ungen med u og ä.   
    Emnet "Helse" ble veldig nøye lest av Aud Anna Senje og Andrej Grzjibovskij. Den norske utenlandslektor ved Universitetet i St.Petersburg, Helge Heggelund, leste alle de andre emnene og hjalp ellers på alle mulige måter.  Vi har brukt økologimaterialene til Anastassia Makarjeva. Pavel Prokhorov var hovedansvarlig for teknisk utforming av bøkene. Det fremføres stor takk til alle disse generøse folk. Alle forekommende feil er selvsagt bare forfatternes eget ansvar.

Forfatterne er høyst takknemlig til Norsk Hydro, Statoil og Telenor som har dekket utgiftene med publikasjonen.  

Forfatterne takker også Det Kongelige norske generalkonsulatet i St.Petersburg for moralsk og økonomisk støtte.

Forord til hefte nr. 1
 

Dette heftet er nr. 2 i en rekke tenkt som hjelpemiddel i norsk-opplæring av russere. Etter det første heftet ble publisert, har forfatterne også fått tilbakemelding fra russisk-interesserte nordmenn. Da er det kanskje på sin plass med et lite forord som forklarer de valg som er foretatt av forfatterne.
 

De som studerer russisk i Norge, vet hvor få tospråkige ordbøker det fins, særlig fagordbøker. Valerij Berkovs ypperlige ett-binds russisk-norske ordbok kunne ikke, av forståelige grunner, ta med flere fagord. På den annen side, kan ikke en russisk norvagist som tar oversetteroppgaver, spesialisere seg på visse typer tekster eller visse emneområder - fordi det dessverre ikke er så mange tekster som blir oversatt. Hvor skal man da lete etter oversettelser for termer man ikke kjenner?
 

Vi har derfor valgt å ta med så mange fagord som mulig, og mange av dem er ikke hyppig forekommende i litteratur, ja kanskje er de ukjent for mang en språkbruker både i Norge og i Russland. Men de eksisterer, og blir brukt i fagtekster. Derfor er de inkludert i ordlistene våre. Det er ikke meningen at studenter skal lære ALLE slike gloser utenat. Men de må vite at de finne ekvivalenter til sjeldne fagord her når det trengs.
 

Neste poeng er at boken bygger på russisk som kildespråk. Derfor er det en del norske ord som ikke er tatt med; det er ord som betegner spesielle norske forhold og som ikke har en noenlunde gjengs ekvivalent på russisk. Et ord som "stabbur", som bare kan oversettes til russisk med en lang forklarende setning, ville det være uforsvarlig å ta med i lista - hvor skulle den plasseres da? Når realia ikke hører til russisk hverdag, kommer en russer ikke til å lete etter ekvivalent for et begrep som ikke eksisterer på russisk.
 

Tekstene er derimot hentet fra norsk dags- og ukepresse, og inneholder en del særegne norske ord og vendinger som ikke står i ordlistene. Da er det språklærerens oppgave å forklare deres betydning til studentene.
 

Forfatterne har også laget tilsvarende ordlister med norsk som kildespråk. Der har vi tatt med slike spesielle norske ord. Men en rekke praktiske forhold gjør det for tiden umulig å ta disse med i denne publikasjonen. Kanskje har leserne kjennskap til et forlag som kunne være interessert i å utgi boka i utvidet versjon, med ordlistene til og fra norsk, og med tekster også på russisk, og med kommentarer til tekstene? Forfatterne ville være svært takknemlige for slike opplysninger.
 
Det er brukt en del forkortninger i heftet:
 
pl = flertall,
sing = entall,
fag = fagord,
foreld. = foreldet,
spøk. = spøkefult,
iron. = ironisk,
tal. = talespråk.
 

De fem siste er bare brukt der det russiske ordet og dets norske ekvivalent tilhører ulike stilnivåer.
 

En uvurderlig hjelp fikk forfatterne av den norske sendelektor ved Universitetet i St. Petersburg, Torun Berntsen; hun kan ikke takkes nok. Alle forekommende feil er selvsagt bare forfatternes egen ansvar.
 

Vi takker også Det norske universitetssenter i St. Petersburg ved direktør Jan Ivar Bjørnflaten som har dekket en del av utgiftene med publikasjonen.
 
 

For å kjøpe heftene kan du prøve å sende epost til forfatterne til p_m_pavel@mail.wplus.net eller bestille gjennom formidler i Norge (litt dyrere).